Mediene mot konspirasjonsteoretikere
Artikkel - Emma S. Daasvatn.
Det å skulle prøve å stanse konspirasjonsteorier fra å spredes til den videre verden kan virke som en umulig oppgave i dagens digitale mediealder. Samtidig er det mye som tilsier at problemet med spredningen av falsk informasjon om konspirasjoner bare blir mer og mer omfattende, og at handling kreves.
Mediene som en inngangsportal
For mange er mediene en inngangsportal inn til verdenen av konspirasjonsteorier. Flere av disse mediene har også tjent seg mange klikk (ergo penger) på at slike teorier florerer på nettopp deres plattformer. Derfor er det merkverdig at mange av de samme plattformene nå går aktivt inn for å fjerne og/eller sakke ned spredningen av disse teoriene.
52-år gamle Mark Sargent er en av de som tidlig fikk kjenne på effekten av dette. Han er kjent for sine teorier om en flat jordklode, videreformidlet av han selv gjennom serien “Flat Earth Clues”, da hovedsakelig på videodelingstjenesten YouTube. Året 2019 begynte Sargent å merke at antallet “nye seere” hadde gått merkverdig ned, sett i forhold til økningen han hadde hatt for bare kort tid tilbake siden. Dette sier han selv i et intervju med Wired. Videre forklarer han at YouTube sin anbefalingstjeneste var “crucial” for hans egen suksess på plattformen. Nedgangen i antall nye seere var nemlig et resultat av en endring gjort i YouTube sine egne algoritmer som skulle gjøre det nærmest umulig for Sargent sine videoer å havne under “foreslått”, eller automatisk havne på “up next”. Endringen påvirket også videoer av lignende karakter som omhandlet konspirasjoner og misvisende informasjon. I stedet fremmes videoer som gjør narr av de samme teoriene, fra kanaler som for eksempel “Jimmi Kimmel live!” eller Trevor Noah sitt “the Daily Show” på YouTube.
Algoritme-forandringen kom blant annet etter en undersøkelse gjort av UC Berkley datamaskin-forsker Hany Farid, sammen med Guillaume Chaslot i 2018. Ifølge deres forskningsprosjekt viste det seg at på det “verste” så var nærmest en av ti videoer som ble anbefalt på strømmetjenesten av innhold som promoterte konspirasjonerteorier, noe som dermed bidro til i å styre folk i denne retningen. YouTube-skaperne forsto nemlig at dette i mange tilfeller førte til at folk ble sittende i timevis. I noen tilfeller ble folk dratt så langt ned i “kaninhullet” at det til slutt ble vanskelig å komme seg ut.
Spredningen av denne typen innhold er ikke like fremtredende lengre, skal vi tro et nyere forskningsprosjekt gjort av mange av de samme forskerne ved Berkley universitetet, hvor det viste seg at promoteringen av videoer av en slik karakter i 2020 eksisterer i mye mindre grad på YouTube enn det gjorde tilbake i 2018.
Endringene er i gang
Kanskje var det 2016-valget som måtte til, da Facebook mottok massiv kritikk for å fremme konspirasjonsteoretiske innlegg og målrettet politisk propaganda. Den politiske effekten denne typen misvisende innlegg kan ha er også historien om Jair Bolsonaro sin reise til berømmelse et godt eksempel på. Bolsonaro sin stilling som Brazil sin sittende president hadde nok neppe funnet sted hadde det ikke vært for videoene han postet som falskt anklaget utvalgte venstreorienterte for å bruke såkalte “gay kits” som en måte å gjøre barn homoseksuelle.
Mye tyder uansett på at skaperne av de ulike medieplattformene begynner av å se faren i at slike teorier får grobunn. Eller så skyldes det at brukerne begynner å se dette selv, og at de krever en endring. Kanskje er det litt begge deler.
Konspirasjonsteorier finnes riktig nok i ulike former, noen mer ekstreme enn andre. Men det kan uansett virke som om at en endring er i gang når det kommer til sensur av feilaktig informasjon. Mange opplever også endringer på sine private SoMe profiler, da innlegg og linker brukere poster om bestemte saker (som for eksempel informasjon om Covid-19 eller om USA-valget), også henviser til kilder hvor man kan finne korrekt informasjon. For ikke å nevne Donald Trump sin utestengelse fra ulike sosiale medie-plattformer.
En endringen er uansett i gang, også i det skjulte, i likhet med den av YouTube algoritmene. Hvor omfattende denne endringsprosessen kommer til å bli vil tiden fremover vise. Og forhåpentligvis vil vi oppleve en form for sensur som i det store og hele vil være med på å styrke demokratiet, i stedet for å svekke det.