Sosiale medier kan ha stor innflytelse.
Foto: Mike Setchell / Unsplash

Instagram, Snapchat, Facebook og TikTok. Alle disse velkjente medieplattformene har én stor fellesnevner: aldersgrense 13 år. Sosiale medier har blitt en stor del av livene til barn og unge, og undersøkelser utført av Medietilsynet i 2020 viser at hele 90% av barn i alderen 9 til 18 år befinner seg på sosiale medier. Det digitale livet de fleste av oss tar del i påvirker livene våre i den virkelige verden også, men hvordan påvirker plattformene de barna under 13 år som befinner seg på applikasjonene, til tross for aldersgrensen?

Sosiale medier har en stor påvirkningskraft, og det tar mye fokus og tid ut av hverdagen. For de fleste barn og unge, anses det nesten som en selvfølge å ha profiler på de forskjellige populære plattformene. Fulvio Castellacci og Vegard Tveito gjennomførte i 2018 en undersøkelse hvor de så nærmere på forholdene mellom bruken av internett og mental helse. Studiens konklusjon viser til både positive og negative effekter ved bruk av sosiale medier. Samtidig som bruken av internett kan isolere oss, kan den også være med på å gjøre oss lykkeligere. Bruken av sosiale medier kan også være med på å øke vårt sosiale liv, på grunnlag av at det har blitt lettere å kommunisere med andre mennesker.

Nettmobbing

Ifølge Utdanningsnytt er det stadig yngre og yngre barn som blir mobbet på nett. Særlig under pandemien har det vært en stor økning av yngre elever som blir mobbet over nett. Hele 18000 elever svarte på Elevundersøkelsen i 2020 at de blir mobbet digitalt en gang i måneden eller oftere.

“Det fysiske og digitale liv blir stadig mer sammenvevd, slik at det som forekommer ett sted også skjer det annet. Vi ser også at barn tidligere blir aktive digitalt, slik at en økning for de yngre er naturlig, men selvsagt beklagelig”
– Johannes Finne, mobbeforsker, til Utdanningsnytt

Samtidig som teknologien er under utvikling, øker også de mentale helseproblemene blant ungdom og barn i takt. De negative sidene som følger med den økte bruken av sosiale medier, som for eksempel nettmobbing, trusler og trakassering, kan være en av grunnene til økningen av dårlig mental helse. Mobbing på sosiale medier er et økende problem, spesielt hos barn. Et barn som blir mobbet på nettet får aldri fri, og det foregår døgnet rundt.

“Det største problemet med digital mobbing er at man er tilgjengelig for angrep 24/7. De elever som utsettes for mobbing mens de er hjemme, vil nok i mindre grad ha tilgang til sosial støtte fra medelever og voksne på skolen”
– Johannes Finne, mobbeforsker, til Utdanningsnytt

Mobbing på nett blant barn og unge er et økende problem.
Foto: Anthony Tran / Unsplash

Utsatt for reklame og kroppspress

Barn og unge har større vanskeligheter for å skille reklame og annen type markedsføring fra helt vanlige innlegg. Det hjelper heller ikke med de nye markedsføringsteknikkene som for eksempel konkurranser, eller kjendiser som sponser merkevarer. Ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO utgjør ungdom en spesielt sårbar brukergruppe på nett, som også undervurderer sin egen sårbarhet online.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO legger også frem at både jenter og gutter utsettes for et stort kroppspress fra reklameindustrien, særlig på sosiale medier. Retusjert reklame er et av hovedtemaene når det snakkes om kroppspress. Heldigvis skal retusjert reklame tydelig markeres som retusjert her i Norge, men det betyr ikke at barn ikke blir utsatt for det. Vi i Norge har null kontroll på hva kjendiser og merker fra andre land legger ut, og kroppspress vil derfor alltid være et tema når det er snakk om sosiale medier.

Ifølge Redd Barna er det hele 51% av alle 9-åringer i Norge som har en profil på sosiale medier. Aldersgrenser på offentlige plattformer som Instagram, Facebook, Snapchat og TikTok er der for en grunn, og man bør tenke nøye gjennom alt man utsetter et barn for når man lar dem delta i sosiale medier.

Sosiale mediers påvirkning på barn