En profil på sosiale medier kan fortelle deg mye – et bilde sier mer enn tusen ord.
Foto: Jenna Normann / Unsplash

En kjapp titt innom en profil på sosiale medier kan si mye om en person. Et bilde av barn som spiller fotball kan fortelle hvor man kommer fra. Et bilde av et lykkelig, is-spisende barn utenfor den lokale butikken viser hvor du handler. Et uskyldig bilde av barns første skoledag viser hvor de går på skole. Et bilde sier mer enn tusen ord.

Ifølge UNICEF deler 75% av foreldre bilder av barna sine på nett. Dette betyr at det i gjennomsnitt ligger 1165 bilder og videoer av et barn ute på nett innen de er 12 år gamle. Det er et svimlende høyt tall. Vi deler så utrolig mye av hverdagen vår, uten at vi ofte skjønner det selv. Og det er nettopp derfor det er så viktig å snakke om.

Dagens mediebruk

I følge SSB brukte 74% av nordmenn sosiale medier daglig i 2019, og medietilsynet melder at mediebruken vår økte da pandemien meldte sin ankomst. Tallene er basert på det daglige inntaket, så en kan bare tenke seg tiden vi bruker foran en skjerm. Hvor mye man leser nyheter. Ser på TikTok. Scroller på Facebook. Ser hva venner har lagt ut på Instagram. Hvor mange som gjør det samme, og ser hva akkurat du har lagt ut på sosiale medier.

Debatten om eksponering av barn i sosiale medier er verken et nytt eller ukjent fenomen. I år 2000 brukte 27% internett daglig, mens i 2020 var dette tallet på hele 92%. Sosiale medier spiller en større og større rolle i hverdagen vår, og har vært en vanlig del av hverdagen vår siden 2008. Barna som vokser opp i denne digitale tidsepoken har ikke rukket å bli mer enn 14 år. Hvordan skal vi ta stilling til debatten og skjønne hva de langsiktige konsekvensene av dette kan bli da?

Et rettslig spørsmål

Man kan drøfte om hva som er etisk rett og galt, men eksponering av barn i sosiale medier er også et rettslig spørsmål. Det kan være vanskelig å forstå det virkelige omfanget av å dele et bilde på sosiale medier, og når det er vanskelig å fatte for voksne, kan en bare tenke seg hvordan det er for barn. De er i en svært sårbar posisjon, og har rett på både privatliv og å bygge sin egen identitet. Det er flere ulike typer regelverk som ivaretar akkurat dette, men er de tilstrekkelige?

I en fagfellevurdert tidsskrift av Nina Tøgersen Allstrin fra 2016 forklarer hun at praksisen på sosiale medier tilsier at foreldre er lite bevisste på at de må spørre barnet om de kan dele informasjon. I §104 i grunnloven står det at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Som barneloven sier, betyr dette også at foreldre har bestemmelsesrett på vegne av barnets interesser og behov, hvis barnet ikke er i stand til å vurdere dette selv. Med andre ord; foreldre kan ta avgjørelser basert på hva som er best for barnet sitt. Og det er en fin ting, er det ikke? Men hva skjer når det er vanskelig å forstå omfanget av hva man tror er rett? Begrunnelsen til hvorfor dette må snakkes mer om ligger i den norske loven – vet selv de voksne nok til å ta de beste avgjørelsene for fremtidens helter?

Når standpunktet går fra A-Å

Det er ikke til å legge skjul på at influencerne har fått kjørt seg i denne debatten. Mange har kritisert deres tilsynelatende tankeløse posting av syke barn i bleier, barn i badekaret, barn som skriker eller andre nedverdigende situasjoner. Kritikken har ikke kommet kun fra anonyme aktører, den har også kommet fra andre influencer-kollegaer som har gått hardt ut med sine meninger. En av disse er Kristin Gjelsvik.

– Det handler rett og slett om at alle barn har rett til privatliv. Dette står til og med i barnekonvensjonen til FN, men vi ser likevel at dette punktet egentlig blir brutt på daglig basis over hele verden, fortalte hun til NRK.

Tidligere har influenseren gått hardt ut om hva hun mener om å legge ut bilder og videoer av barn på nett. Men som hun forteller selv, er det svært lett å glemme seg. Gjelsvik og familien deltok nemlig i tv-serien Kjendismødre. Her ble det delt øyeblikk fra både fødsel og hvordan det er å være nybaktmor.

– Man er jo så stolt av barnet sitt at det er lett å glemme konsekvensene av det i selve øyeblikket. Den delingen jeg så på som uskyldig i starten ser jeg nå ikke er så uskyldig likevel, forteller hun.

“Det handler rett og slett om at barn har rett på privatliv”

– Kristin Gjelsvik | Foto: Liv Bruce / Unsplash

Som Gjelsvik poengterte; det virker uskyldig i starten, selv fra en som har stått på andre siden av debatten. Standpunktet kan fort gå fra A-Å. Enda et eksempel på hvorfor kunnskapen om dette må spres. Et bilde eller en video er ikke bare uskyldig. Et bilde sier mer enn tusen ord.

Er det kun negativt?

De som har kjent mest på debatten er nok mammabloggerne. Hundrevis av ulike artikler og kommentarer har langet ut om hvordan de burde ha tenkt seg mer om. Og som nevnt over, er det flere som angrer. Men angrer alle?

Mammablogger Marte Marie ble også blogget om da hun var liten. Hun forteller derimot om sin positive opplevelse av det til kk.no:

– Jeg er veldig glad for at mamma skrev blogg om meg. Det er omdiskutert om barna det blir blogget om vil ta skade av det senere, men som barn av en blogger kan jeg si at det ikke nødvendigvis blir utfallet. Naturligvis skal man dele med omhu, og min mamma delte aldri noe hun ikke ville fortalt til naboen.

Er det kun negativt å dele bilder av barna sine på sosiale medier? Foto: Vitolda Klein / Unsplash

Hun syntes det er koselig å se tilbake på hva moren har lagt ut, og ønsket derfor å bli mammablogger selv. I alle sammenhenger har det ikke konsekvenser. Men dette var også tidlig på 2000-tallet, og som nevnt tidligere har medievanene våre økt betydelig siden da.

Har influensere et større ansvar?

I en artikkel fra Aftenposten forteller blogger Camilla Øvestad at det forhåpentligvis vil være så mye eksponering av barn når barna hennes blir eldre, at de ikke vil ha noe problemer med hva hun har lagt ut av dem. Anna Rasmussen og Brith Davidsen, profiler som også har blogget om barnas hverdag, kommenterer ikke saken i Aftenposten. Man kan derimot lese tidligere blogginnlegg fra Anna Rasmussen om at datteren hennes har blitt gjenkjent i barnehagen og at hun har vurdert å flytte ut av Norge.

Selv om det er menneskelig å gjøre feil, kan man fortsatt stille seg spørsmålet om influencere har mer ansvar. Jobben deres er på nett, noe som betyr at de ofte har en større følgerskare enn naboen i gata. Bilder av barna deres vil antageligvis spre seg i større grad. Konsekvensene kan antageligvis være større. Og sist, men ikke minst – de også forbilder for andre.

En kompleks medieverden

Det er vanskelig å vite hva konsekvensene og omfanget av dette er nettopp fordi barn som er rammet av dette enda er unge. Det finnes minimalt med forskning der ute. Og man kan nesten si at de få eksemplene vi sitter på, stammer fra en annen digital tidsepoke. De telles nesten ikke.

Det blir stilt flere spørsmål enn man får svar i denne artikkelen, og det med god grunn. Det viktigste er nemlig å stille seg disse spørsmålene. Er dette det beste for barnet mitt? Hvem kan se bildet? Kan det havne i feile hender? Kan dette påvirke barnets fremtid? Alt dette er viktige notater å ta gjøre seg i en kompleks medieverden som til tider kan være utenfor noen av vår forståelse. For man må huske; et bilde sier mer enn tusen ord.